"Når hunden min ser andre hunder, vil den ikke ha godbiter og jeg får ikke kontakt!"

Kan du kjenne deg igjen i det?

I så fall kan jeg trøste deg med at du er langt fra alene, og at det faktisk er helt normalt for en hund som enten er usikker, stressa, og/eller bare veldig ivrig.

Jeg har hatt begge deler. Min Nommin var usikker og stressa rundt andre hunder, mens Li Li blir så happy når hun ser andre mennesker og hunder at det føles som om jeg ikke eksisterer i blandt!

Det kan være utrolig frustrerende uansett hva som er årsaken.

For min del hjelper det veldig å forstå hva som faktisk skjer.

Forklaringen ligger som oftest i at hunden allerede er altfor høyt oppe i stress. Situasjonen føles altfor intens - på godt eller vondt

~~~~~~~~

Tenk deg at du er redd for veps. Det er nemlig jeg. Du sitter og koser deg med en bok, og på bordet har du favorittsjokoladen din. Hvis du ser en veps på veggen på andre siden av rommet, kan det godt hende du klarer å fortsette å konsentrere deg om boken din, og kose deg med sjokoladen.

Hva om vepsen sitter på veggen ved siden av deg? Noen vil fortsatt klare å holde fokus på boka og sjokoladen. Andre vil ikke. Hva om vepsen setter seg på sofaryggen rett ved deg? Hva om det var ti av dem, og alle buzzer tett rundt deg?

Da lover jeg deg, at du hadde ikke enset hverken boka eller sjokoladen en tanke. Din eneste tanke hadde vært å flykte, eller å få vepsene vekk!

I redselen og panikken hadde kroppen din gått inn i overlevelsesmodus, og du hadde kun klart å fokusere på det mest nødvendige – flukt og forsvar, få vekk det som gjør deg redd. Du hadde kanskje veivet rundt deg med armene, i et forsøk på å skremme bort vepsen.

Sjokoladen betyr ingenting for deg i denne situasjonen.

Hvor grensen går for hvor intens påvirkningen må være for at man mister interesse for boka og sjokoladen, vil variere fra person til person.

Akkurat slik er det for hunder også, når de utsettes for noe som virkelig stresser dem.

Flykte er ofte ikke et akternativ i en passeringssituasjon. Hunden er jo i bånd. Dermed prøver den å skremme bort. Det du har å tilby betyr like lite for hunden, som det sjokoladen gjorde for deg i eksempelet over.

Som sagt, kan dette også skje om hunden ikke er usikker, men bare veldig veldg ivrig, og derfor er høy i stress. Da er kanskje det å hilse, det eneste som står i hodet på dem.

For at det skal være mulig å bruke sladretrening, mobetinging og belønning (som virkelig er GULL), må dere holde dere under den terskelen hvor hunden din går inn i en modus hvor godisen og stemmen din ikke betyr noe lenger.

Hvor grensen går for din hund, er det bare hunden din som kan fortelle deg.

Noen hunder klarer seg fint, bare den får noen meter avstand fra den andre hunden (triggeren). For noen er det nødvendig å gå helt over på den andre siden av parkeringsplassen.

Når dere er på så god avstand at hunden klarer å sette pris på godisen du gir den, og klarer å enten roe seg selv ved å snuse, eller ta kontakt med deg, og intensiteten er lav nok til at hunden klarer å ta gode valg, da først får dere noe ut av treningen.

Etterhvert kan dere passere litt nærmere. Og enda litt nærmere.