Bjeffing - Hva kan vi gjøre?
Selv om hunden bruker aller mest kroppsspråk for å kommunisere, har de også et verbalt språk. Lyder som bjeffing, uling. og piping er en naturlig del av hundens språk, men blir ofte sett på som problematferd.
Det bør ikke være et mål å eliminere alle lyder fra hunden. Det kan likevel bli overdrevent mye av det, og derfor skape utfordringer. Da er det greit å vite hvordan man kan trene på en måte hvor hunden ikke føler den har gjort noe galt. Den har jo tross alt bare brukt språket sitt.
Noen av de vanligste spørsmålene jeg får, er ulikje varianter av "Hunden min bjeffer på/når *****, hva skal jeg gjøre?" Veldig ofte uten noe mer informasjon enn som så.
Beklager, men jeg kan ikke med god samvittighet gi konkrete råd ut i fra en slik kort epost/melding. Hvordan man jobber med bjeffing, er avhengig av HVORFOR hunden bjeffer. For å vite hvorfor hunden bjeffer, må man gjerne være litt detektiv. Det er for eksempel ikke alltid åpenbart hva som er usikkerhet, hva som er frustrasjon, og hva som er tillært.
Det som er riktig metode for å jobbe med én type bjeffing, kan være helt feil hvis hunden bjeffer av en annen årsak - og kan til og med gjøre bjeffingen verre.
Dersom hunden bjeffer på grunn av vokt, varsling, eller usikkerhet og forsvar, må du sørge for at hunden ikke blir satt i situasjoner hvor denne atferden blir trigget.
Legg opp til situasjoner hvor hunden blir utsatt for det som trigger, men på en så lav intensitet, så lang avstand, at den hele tiden føler seg komfortabel. Da kan du belønne at hunden ikke bjeffer, og etter hvert øke intensiteten/
Det å ha hunden alene i hagen, eller at den får stå i vinduet og bjeffe, er situasjoner som bør unngås.
En hund som bjeffer på grunn av frustrasjon, bør trenes ved bruk av gradvis tilvenning til situasjonen som fremkaller frustrasjonen. Dette er ofte situasjoner hvor hunden ikke får følge sine impulser. Selvkontroll er en ferdighet som må læres, og da i enkle situasjoner først. Også her vil kontrollert avstand til det hunden bjeffer på, hjelpe mye.
Når hunden har lært seg at den oppnår det den ønsker ved å bjeffe, kaller vi det «lært bjeffing».
Det kan være for eksempel en hund som har opplevd at når den bjeffer, vil eier gi den oppmerksomhet i form av avledning eller hysjing. Den vil da fortsette å bjeffe når den ønsker oppmerksomhet. Her vil ofte det beste være å ignorere hunden. Hunder gjør det de føler lønner seg. Hvis de ikke får noe respons på bjeffingen, ser de etter hvert heller ikke vitsen. Vær oppmerksom på at bjeffingen ofte vil bli verre før den blir bedre (fordi en "endrer reglene" og det er frustrerende for hunden), og at ignoreringen må være total. Ikke se på, ikke hysj på, ikke ta på.
Hunder som bjeffer på folk som går forbi hagen, kan også få en opplevelse av å oppnå det de ønsker. De bjeffer for å skremme vekk mennesket, og mennesket blir borte (går videre). Her må man rett og slett sørge for at dette ikke skjer. Ikke la hunden være alene i situasjoner hvor dette kan skje, og jobb med for eksempel sladretrening.
Hunder kan også bjeffe under lek, eller av glede og forventning. Du kan avlede hunden i situasjoner hvor du vet at hunden mest sannsynlig vil begynne å bjeffe. For eksempel kan du strø godbiter på gulvet i det du kommer inn inngangsdøra hjemme, dersom hunden pleier å bjeffe når du kommer hjem fra jobb.
Bjeffer hunden av forventning, og du synes det blir for mye av det gode, kan du trene på å senke forventningene i de spesifikke situasjonene.
Men la hunden få vise at den er glad, ved å bruke språket sitt. Målet er forhåpentligvis ikke å få lydløse hunder :)
Ikke sjelden er det en kombinasjon av årsaker til at hunden bjeffer, og det varierer ut i fra hvilken situasjon hunden er i. Jeg anbefaler derfor virkelig å ta kontakt med en belønningsbasert hundetrener, som kan være detektiv sammen med deg, og legge en plan som er riktig for akkurat deg og hunden din.
