Bør man unngå ALT som gir stress i kroppen?

Hundeeiere har blitt mer bevisst på stress, og hvilke effekter det har på hunden. Det er kjempebra! Det kan være forvirrende at her – som når det gjelder det meste annet – har også hundetrenere ulike synspunkt og metoder.

Tidligere fikk man gjerne råd om å aktivisere og trene mer, hvis hunden var stresset. Nå møter jeg oftere og oftere mennesker som har kuttet ut nær sagt ALT av aktivisering og trening, fordi de har lest, eller fått råd om, dette.

Det er forsåvidt fint at pendelen svinger, at vi utvikler oss og ser nyanser. Men må vi følge pendelen helt ut til den ene eller andre siden??

Hvor kommer rådet om å kutte ut aktivitet fra:

Ved stor iver og glede, og ved fysisk aktivitet, vil kroppen produsere adrenalin. Adrenalin er et stresshormon.

Vi vet at stresshormoner kan gjøre terskelen lavere for det meste av både uønsket atferd og vanskelige følelser hos hunden. Dette kan man se etter både positivt stress (som etter trening og aktivitet) og etter negativt stress, altså ubehagelige opplevelser som har trigget usikkerhet og redsel.

Ofte er det å redusere stress en svært viktig del av å jobbe med ulike atferdsutfordringer. Å holde seg unna aktiviteter som gir mye stress i kroppen, kan da være et tiltak.

Jeg er helt enig i at dette kan være et viktig tiltak – til en viss grad. 

De som kjenner til hvordan jeg jobber, vet at stressredusering er noe jeg har fokus på.

Men...

Jeg er av den oppfatning at man ikke kan gå gjennom livet og være redd for alt som er gøy - selv om det vil gi adrenalin i kroppen. Det blir en vurdering hvor man veier de ulike sidene opp mot hverandre.

Å kaste ball om igjen og om igjen, er noe som gir masse stress i kroppen, men kanskje ikke så mye annet. Da kan det gi mening å la dette være.

Å trene triks er også noe som kan gire opp hunden og gi et skikkelig adrenalinrush. Kanskje dette gir så mye glede, mestring og selvtillit, og så mye verdifull øvelse i samarbeid, at det likevel er verdt det.

Kanskje gir det å løpe og leke med hundevennene så mye verdifull sosialisering, mestring, selvtillit, glede og fysisk aktivitet, at det å kutte det ut, ville være med å gjøre livskvaliteten dårligere. 

Både selvtillit, samarbeid og god livskvalitet er nemlig også essensielt i å løse atferdsutfordringer.

Hvis man ser at aktiviteten man gjør har direkte negative effekter, ja så lar man være å gjøre akkurat det en periode. Er det noe som gir mye glede, mestring, selvtillit og livskvalitet, så er det kanskje verdt å fortsette med det – til tross for at det kanskje gir noe ekstra stress i kroppen.

Noen hunder vil også «gå på veggen» av mangel på aktivitet, og få økt stress nettopp fordi man har kuttet ut alt hunden satte pris på, alt den fikk brukt seg på. Hundens kropp trenger også å bli brukt, for at den skal holde seg sunn og sterk. 

Mye handler om at eier er bevisst på hva stresshormoner kan gjøre, og legger til rette deretter.

Man bør ikke legge vanskelige hundemøter eller hjemme-alene-trening rett etter en økt med høy intensitet. Vit at terskelen for uønsket atferd og vanskelige følelser hos hunden kanskje er litt lavere.

Det er ikke noen fasit. Det er ikke svart/hvitt. Kanskje er det noen stressfremkallende aktiviteter man bør legge vekk en stund, mens andre bør man faktisk beholde. Man må tilpasse aktiviteter etter hunden og de utfordringene man eventuelt har.

Jeg har enda ikke jobbet med en hund som ikke tåler litt moro i hverdagen, gitt at man er bevisst på hva adrenalin er, og hva det kan gjøre, balanserer det etter hundens behov, og eventuelt jobber parallelt med stressredusering om nødvendig.

Man skal LEVE, livet skal være meningsfullt – også mens man er i en prosess hvor man jobber med atferdsutfordringer.