Hvorfor JEG ikke bruker ordet "NEI" til hundene mine
Hvorfor JEG ikke bevisst bruker ordet "NEI" til hundene mine
Er det fordi positive trenere ikke setter grenser, eller tror at hunden lider av å høre ordet "nei"?
Selvsagt ikke. Det er sånt noen folk sier for å få positive trenere til å virke dumme – i mangel på bedre argumenter 😉
Vi vet at ordet "nei" i seg selv ikke betyr hverken mer eller mindre enn ordet "høytrykkspyler" - hvis hunden ikke har noe forhold til ordet.
Utfordringen ligger i hvordan ordet er brukt og lært inn - hvis det i det hele tatt er lært inn.
Jeg ser desverre at "nei" ofte enten blir brukt i et utrivelig tonefall, eller at hunden rett og slett ikke har lært hva ordet betyr. Man går nesten automatisk ut i fra at hunden kommer forhåndsprogrammert til å forstå ordet nei, og derfor fungerer det først når man blir streng i stemmen.
Ordet «nei» kan selvsagt fungere, uten at det er lært inn, hvis det er sagt i et tonefall (som gjerne kommer sammen med et visst kroppsspråk) som oppleves ubehagelig og truende for hunden. Da slutter hunden med atferden for å unngå dette ubehaget. Dette er aversivt, og er per definisjon positiv straff (noe som legges til i en situasjon, som gjør at det blir mindre av atferden).
Men det kan også fungere hvis hunden har lært hva "nei" betyr, på samme måte som vi lærer inn andre signaler: Ved å vise hunden hva vi ønsker av den og belønne dette. For eksempel kan jeg trene inn at ordet «nei» betyr "stopp det du driver med og se på meg i stedet". Hvis det er trent inn på en positiv måte, er det jo ikke aversivt eller negativt for hunden.
Så hvorfor har jeg ikke lært hundene mine dette?
JEG er ikke flink nok til å holde meg unna ordet "nei" når jeg "ikke mener det"
"Nei" er et ord jeg bruker rett som det er, i flere situasjoner.
Det kan være når ting ikke går som det skal, og da kommer det tydelig ut i et følelsesladet negativt tonefall. Det kan også være når jeg svarer på noe. Da kommer det også gjerne veldig tydelig ut, som et ensomt, men konsist «nei» - akkurat som om det var et signal til hunden.
Eller jeg bryter ut i en "nei og nei hva har du gjort?", når jeg kommer hjem og finner doruller over hele gulvet. Til og med i hundetrening, hvis jeg prøver ut en ny teknikk, kan jeg plumpe ut med et nei, som i "Nei, shit" når JEG tuller til teknikken og treningen.
Ikke i noen av disse situasjonene ønsker jeg at hunden skal ta det til seg. Jeg vil ikke at hundene skal ha et forhold til ordet, som gjør at de føler at det gjelder dem.
Dessuten har ordet så lett for å bli utvannet, når hunden hører det hele tiden, uten at det gjelder den, og uten at vi følger opp.
Jeg husker jeg hadde med Abbee når jeg skulle holde foredrag om hundetrening. Hun lå og slappet av helt til hun hørte et ord hun kjente godt. Jeg demonstrerte med både stemme og kropp hvordan man kunne trene snurr på flere forskjellige måter (jeg tenkte ikke på Abbee, da jeg valgte hvilke øvelser jeg skulle bruke som eksempel). Hver gang jeg sa «snurre», stod hun i bakgrunnen og snurret. Til slutt ble hun innmari frustrert på meg! Dette var jo et ord hun kunne – og jeg fulgte jo ikke opp!
Når hundene mine ikke vet hva "nei" betyr, betyr det da at de får gjøre hva de vil og at det ikke finnes grenser for noenting hjemme hos meg?
Riktignok har hundene mine få regler å forholde seg til her hjemme. Det er hjemmet deres, og jeg synes de skal få leve så avslappet og fritt som mulig. MEN særlig i oppveksten var det ting de måtte bli minnet på at ikke var lov, for eksempel at det ikke var lov å jage løpende katter, eller at kommoden i gangen ikke var en tyggesak.
Hva gjør jeg i stedet?
Så langt det lar seg gjøre, forsøker jeg å unngå å sette hundene i situasjoner hvor de vil gjøre feil – og dermed få øvd seg på dårlige vaner. Jeg forsøker å ikke la det stå mat fremme som de kan bli fristet til å stjele, og da unghundene var valper, måtte jeg huske å sette skoene hvor de ikke fik tak i dem.
Jeg har også lært inn alternative atferder: Sladretrening på løpende katter, så Li Li heller snur seg mot meg når hun ser en løpende katt, og vi har jobbet godt med å belønne alle fire beina i bakken, når hun møter mennesker hun tidligere ville hoppet på, eller når jeg kommer bærende med middagsmaten.
Skulle jeg «ta dem på fersken» i noe, har jeg noen signaler jeg kan bruke. Nio responderer så og si alltid på kontaktlyden, som betyr «snu oppmerksomheten din mot meg – nå!»
Li Li har ikke vært riktig så «hjernevasket» på kontaktlyden, så jeg har også lært inn «La være», som egentlig betyr det samme: «Slutt med det du gjør og snu oppmerksomheten din mot meg».
En god innkalling kan brukes, og et "slipp" signal er også nyttig, avhengig av situasjonen.
Fravær av bevisst bruk av ordet «nei» til hunden, er altså ikke det samme som mangel på grenser.
For meg handler om at det finnes så mange andre muligheter, som er mindre fort gjort å vanne ut, og lettere å la være å bruke i følelsesladde negative tonefall i dagliglivet.
