Når livet med hunden ikke blir slik man så for seg
Denne bloggposten er spesielt til hundeeiere som føler de har satt seg fast, og ikke lenger føler at hundeholdet er så positivt som de skulle ønske.
Det er så innmari leit å ha det sånn. Å ha hund skal jo være fint, moro, og koselig.
Å innrømme for oss selv at livet med hund ikke ble slik vi så for oss, kan være sårt. Vårt første instinkt er gjerne at vi må fikse hunden, gjøre den mer slik vi så for oss.
Jeg, som hundetrener, er selvsagt helt for at vi skal trene hunden! De fleste atferdsutfordringer vil også påvirke hundens livskvalitet, og det er nødvendig å ta tak i.
Men hva om jeg sa at hvordan vi føler og tenker om hunden og livet vårt sammen med den, i stor grad er vårt eget ansvar?
Jeg håper at det ikke gjør deg så sint og lei, at du stopper å lese.
Det går an å ha det fint sammen, og ha et positivt syn på hunden sin, og hundelivet, selv om ikke alt er slik man ønsket.
Jeg har vært der selv, og jeg jobber med mennesker som er på et slikt sted i hundeholdet hver uke. Jeg VET at alt jeg kommer til å skrive heretter er så mye lettere sagt enn gjort! Men som alt annet, kan det begynne som en spire av en tankeprosess, og utvikle seg etter hvert som vi øver.
Alle punktene er kanskje ikke aktuelle for deg, men dersom bare et av disse punktene, treffer deg litt, og du lar den tanken få feste, kan det utgjøre en forskjell.
1. Det er helt okay å føle på at livet med hunden ikke ble som du så for deg.
Det er helt okay å føle på frustrasjon, sorg, og fortvilelse. Det er ikke fruktbart å føle på dårlig samvittighet eller skam for å føle på disse følelsene. Det er menneskelig. Å legge fra oss den dårlige samvittigheten, er viktig for at vi skal kunne snu tanker og følelser knyttet til dette.
Da Nommin var ung, følte jeg på mye frustrasjon over at han ikke var en slik hund jeg kunne ta med meg ut blant andre hunder, uten å bekymre meg for utagering, Jeg var jo en hundetrener, for søren! Det var jo ikke en «slik hund» jeg skulle ha.
Så kom stikket av dårlig samvittighet, fordi jegi det hele tatt kunne føle sånt om hunden min.
Anerkjenn at du føler det slik. I stedet for å så bruke energi på dårlig samvittighet, bruk energien på å øve deg på de neste punktene på listen.
2. Ikke sammenligne deg med andre hundeeiere, og ikke sammenligne hunden din med andre hunder.
Det er urettferdig ovenfor både deg og hunden. Sosiale medier viser oss bilder og videoer av hunder som leker fint med andre hunder, har fult fokus på trening, og som kan all verdens øvelser og triks.
Vi ser sjelden alle timene med trening som ligger bak. Vi får sjelden se det hunden ikke er god på. De fleste liker å vise frem hundens beste sider. Allerede der blir det tydelig at sammenligningsgrunnlaget ikke er fair!
Alle har forskjellig utgangspunkt. Hunder har med seg erfaringer, gener, og ikke minst en egen personlighet.
Jeg er skyldig i det selv. Jeg elsker å poste videoer av Nio (6 mndr) som trener. Det er hans «zone of brilliance». Han gir alt – hele tiden, og bryr seg ikke om forstyrrelser. Jeg viser ikke hvor mye han strever med oppgaver som krever selvstendig tenkning. Der har vi en lang vei å gå.
Jeg viser heller ikke så mange treningsvideoer av Li Li (9mndr). Hun er et lite lykkekaos, en tornado, som sjelden holder fokus lenge om gangen.
MEN hun er rå på nesearbeid! Det er ikke min sterke side, så der blir jeg utfordret!
De er totalt ulike, men like perfekt uperfekte begge to. Så urettferdig det ville være å sammenligne.
Møt hunden der den er. Gjør ting sammen som både du og hunden liker å gjøre sammen. Så kan du legge en mer langsiktig plan for målene du ønsker å oppnå med hunden på sikt.
3. Det kan hende du må redefinere hva en bra hund og et fint hundehold er.
Vi har gjerne et bilde i hodet av hva hunden vår skal være, og når hunden ikke er slik, kan det vekke følelser av skuffelse, og faktisk sorg over det vi ikke fikk. Det er helt okay å ha de følelsene, anerkjenne at de er der, og jobbe seg gjennom dem. Men på et punkt bør man vurdere om det vårt eget syn på hunden som bør fikses, og ikke bare hunden. Kan du lære deg å se hundens positive sider, like det hunden din er glad i, føle på glede over det dere KAN gjøre sammen, i stedet for å fortvile over det dere ikke kan?
Noen har også urealtiske forventninger til hunden. Mange forventer for eksempel at hunden skal elske å leke med alle hunder den møter, og blir lei seg når hunden ikke er slik. At hundene våre skal hilse på og leke med alle den møter, er et menneskeskapt behov. De fleste hunder er selektive, og har det best med en fast gruppe venner.
4. Ikke dvell ved det som ikke går bra. Har dere en dårlig passeringssituasjon eller en dårlig treningsøkt, er det fort gjort å bli hengende fast ved den negative følelsen. Det er lite fruktbart.
Min «oppskrift» er:
Kan jeg lære av dette? Er det noe jeg kunne gjort annerledes for at det skulle blitt bedre? Ta med deg eventuell lærdom videre. Er det ikke lærdom å hente, gå til steg 2.
Let it go! Legg det bak deg. Gjør noe positivt med hunden i stedet. Noe som gir godfølelsen 😊
5. Og det bringer meg til dette punktet. Fyll dagene med ting som gjør deg og hunden glade, som gir dere godfølelse og mestring sammen.
Tenk mer på hva som gir dere glede, og mindre på hva du føler dere "burde".
Jeg elsker å trene triks og øvelser. Men det er ikke det som gir Li Li og meg mestringfølelse og godfølelse. Det er ikke det som passer personligheten hennes akkurat nå. Så vi leker, vi gjør nesearbeid (enda det ikke er «min greie», og vi koser. Vi fyller dagene med ting vi kan kose oss med SAMMEN.
6. Bli bevisst på hundens positive sider.
Skriv dem ned, skryt av dem til andre, lag en dagbok, gjenta dem til deg selv. Forsøk å fokusere mere på disse, enn de utfordringene dere har. Hunden fortjener at du legger merke til dem.
Et morsomt prosjekt jeg selv har gjort flere ganger, er noe som kalles 30/3 (tallene kan endres). Det betyr at du hver dag i tre dager gjør klar 30 godbiter hver dag. I løpet av dagen skal alle disse godbitene gis til hunden for noe fint den gjør. Det kan være at den kommer når du roper, titter ut av vinduet uten å bjeffe, møter deg uten å hoppe, koser med deg uten å bite deg i hendene (hilsen valpe-eier), tar initiativ til fin lek, eller utfører en øvelse du ber den om.
Ikke bare blir både du og hunden bevisst på alt det fine, men hunden lærer av det. Det du belønner, det får du mer av. Etter noen slike dager, vil du får mer av den atferden du har likt og belønnet 😊
Det er vanskelig å se, når du står midt oppi det, men tenk på alt du kommer til å lære. DENNE hunden vil gjøre ting for deg som person, hundeeier og hundetrener, som ingen annen hund kunne gjort!
