Hvor kommer den dårlige hundeeierselvtilliten fra?
De hadde bestillt en privattime, og hele familien var med. Damen forsøkte å beskrive hunden sin, og jeg så at hun lette etter ord hun selv ville være komfortabel med å bruke.
"Sensitiv", foreslo jeg, "JA, det er det han er", utbrøt damen.
Det var familiens første hund. De hadde, som så mange andre ferske hundeeiere, blitt overveldet av alle rådene de hadde fått. Noen råd var gode, andre mindre gode. Noen ga dem en vond magefølelse, så de rådene hadde de lagt vekk. I et forsøk på å bli klokere hadde de begynt å søke etter informasjon på nettet.
De snakket om hva de hadde lært, og hvordan de hadde begynt å trene. Jeg hadde mest lyst til å hoppe over bordet og gi disse fantastiske menneskene en klem, og fortelle dem akkurat hvor flinke og fornuftige de er (for de gjorde virkelig en god jobb!)
Likevel snakket de ned seg selv. De snakket om alt de hadde gjort feil, og var overbevist om at det var helt og holdent deres skyld at det hadde gått så galt med hunden deres.
Jeg kunne nå egentlig ikke se hva som hadde gått så galt med hunden.
Disse hundeeierne, de hadde virkelig gjort mye bra! De hadde fulgt magefølelsen, brukt gode metoder og de hadde jobbet. De hadde et svært bevisst forhold til hundens selvfølelse og hvilke metoder de ville bruke.
Så hvor kom denne dårlige selvtilliten fra??
Jeg hadde ikke tenkt noe mer over at hunden ikke hadde hilst på meg med en gang de kom. Ikke alle hunder er hoppe-opp-i-fjeset-hilsehunder. Noen vil se an nye folk litt på avstand først. Det er helt greit, det. Normalt, til og med! :)
Men for disse hundeeierne hadde dette blitt nok en ting de hadde feilet i. De hadde nemlig blitt fortalt, av noen som "kunne hund", at hunden hadde svake nerver, fordi den ikke ville hilse på fremmede. Og man kunne altså ikke trene bort "svake nerver".
De hadde også fått høre at hunden var aggressiv, og at han kunne finne på å bite. Dette fordi han var svært ukomfortabel med å være sammen med mange andre ukjente hunder i en innhegning!
Bare for å ha sagt det, de fleste hunder hadde faktisk IKKE trivdes i en innhegning med titalls fremmede hunder. Likevel hadde de fått beskjed om at det var deres hund det var noe galt med.
Så sårt det må ha føltes.
Noe av det som virket sårest, var nettopp kommentarer de hadde fått fra andre.
Så her satt jeg med en hund som var sensitiv, men på ingen måte unormal. Han hadde noen ting han var usikker på, men ikke noe som ikke kan trenes på. Og en familie som var sikker på at de hadde feilet hunden sin, og gjort uopprettelige feil.
Tenk om de i stedet hadde blitt møtt med forståelse for, at hunder er forskjellige. Noen er mer sensitive enn andre. Noen trenger mer støtte i visse situasjoner.
Tenk om de i stedet for å få høre hvor galt alt var med hunden deres, hadde fått oppbacking og støtte! Da hadde situasjonen vært en ganske annen.
Jeg mener jo at "oppskriften" på en bedre hundeeierselvtillit er:
Kunskap
+ gode folk som backer deg
+ mestring sammen med hunden
------------------------------------------
= bedrehundeeierselvtillit
========================
Dette er én av de viktigste årsakene til at jeg startet TRYGGHund-klubben, en medlemsportal med de sensitive hundene - og eierne deres - i tankene og i hjertet.
TRYGGHund-klubben skal være et fristed som kan gjøre BÅDE hunden, og du som eier, tryggere, slik at dere virkelig kan nyte livet og ha det fint sammen <3 samtidig som vi løser eventuelle utfordringer dere måtte ha.
Akkurat nå har jeg novembertilbud på medlemsskap! Da kan du prøve ut klubben, og få ALT innhold (og her er det mye nyttig!) og oppfølging for halv pris (kun 175,-) for den første måneden. Det er ingen bindingstid.
Ta en titt her, og se om kanskje du og hunden din hører hjemme hos oss:
https://online.carinajosefine.no/TRYGGHundklubben
