Å bruke straff - Disse argumentene holder ikke!
Det er lite som provoserer meg like mye som folk som er leie med hunden sin!
Forrige gang jeg var i hundeparken så jeg noen som tok tak i nakke- og ryggskinnet til hunden, slang den ned i bakken og holdt den fast. Dette gjentok seg flere ganger. Jeg sa høyt og tydelig i fra at det ikke var greit å gjøre, men typen valgte å late som han ikke hørte meg. Han roet seg heldigvis etterhvert. Helt til ingen ser han, vil jeg tro.
I ulike hundegrupper på Facebook (som jeg sansynligvis bare burde melde meg ut for å ta vare på min egen mentale helse) leser jeg mange diskusjoner om bruk av straffebaserte metoder.
Da snakker jeg om alt fra bjeffehalsbånd og spruteflasker til klyping og kjefting.
Det er spesielt to argumenter som går igjen, som gjør meg våde trist og irritert.
Det første jeg ser ofte, er at de som er i mot straff blir fortalt at de "menneskeliggjør hunden".
Noen har altså fått det for seg, at vi mennesker har monopol på å ha følelser, og på å skulle bli behandlet vennlig og med respekt.
De fleste som lever med hunder, trenger ikke forskning for å fortelle at hundene våre har følelser. Men det finnes altså mange studier på dette nå.
Hunder har de samme strukturene i hjernen, de samme hormonene i kroppen, og opplever de samme kjemiske og neurologiske endringene som vi mennesker gjør, når vi kjenner på de ulike følelsene.
Forskere antar at hunden er emosjonelt på stadie med en 2-3 åring. Der kan det være mange følelser i sving! Hunder kan føle på glede, iver og forventning, men også frykt, sinne, og tristhet.
Jeg vet hvilke følelser jeg vil at mine hunder skal gå gjennom livet og kjenne på!
Å bruke straffebasterte metoder påvirker hvilke følelser hunden går og kjenner på, og det påvirker livskvaliteten så mye mer enn akkurat der og da.
Det andre argumentet for straffebaserte metoder er gjerne ulike variasjoner av at "det fungerer". Noen har brukt straff og opplevd at hunden sluttet å utøve en uønskede atferden.
Ja, straff fungerer. Det er selve definisjonen på straff: Et ubehag som gjør at det blir mindre av en gitt atferd.
Men til hvilken pris?
Studier har vist at hunder som trenes med straff viser med stressrelatert atferd, både under trening og ellers i livet. Kortisolnivået er generelt høyere (kortisol er et stresshormon), og er mer anspendt. Disse hundene viser også et mer pessimistisk syn på nye ting, og viser generelt mer skepsis.
Å trene med straff påvirker velferd og livskvalitet. Er det sånn vi vil at hundene skal ha det? Det finnes gode alternativer!
Hvis du noen gang får råd om å bruke treningsmetoder som vil medføre ubehag for hunden din, anbefaler jeg deg å ikke følge dem.
Det er så mye bedre å finne ut hva som forårsaker atferden, og jobbe med selve årsaken. Straffer du for eksempel en usikker hund for å bjeffe, kan du kanskje bli kvitt symptomet der og da, men du har ikke gjort noe med usikkerheten. Den har ofte blitt verre, noe som fører til mer stress, og mer atferdsutfordringer på andre områder, samt at det som regel kommer tilbakefall. Det er ikke verdt det.
JEG vil ha hunder som ser på livet som et eventyr. Et sted hvor de ikke behøver å bekymre seg over at leie ting skal skje om de trår feil, men hvor gode ting skjer når de tar gode valg! <3
