Atferdsmedisinering

Atferdsmedisinering er er et tema som vekker mange følelser, og som mange har sterke meninger om.

Jeg kjente selv på en viss skepsis til atferdsmedisinering, og jeg må innrømme at det skulle være ganske så alvorlig før jeg tenkte i de baner på en konsultasjon.

Samtidig innså jeg at det jeg visste egentlig ikke nok om dette til at jeg burde ha så sterke meninger. Jeg tok derfor trinn 1 i atferdsmedisin med Dyrefag i fjor. .

Det er gode grunner til å være skeptisk til å medisinere atferdsutfordringer, spesielt om man går inn med forventninger om at det skal virke som en vidunderlykkepille som vil løse alle utfordringer. Jeg har også vært usikker på om dette er et tema jeg i det hele tatt burde skrive om, fordi jeg vil på ingen måte oppfordre til å bruke medisiner som et alternativ til trening.

Jeg har likevel landet på at jeg gjør det. Jeg har fått mange spørsmål om det, fordi jeg har vært åpen om at hunden min, Skye, har hatt hjelp av atferdsmedisiner. Jeg vil også at du skal vite at det finnes, og at det kan være hjelp - i tillegg til trening. Dessuten ønsker jeg å fjerne noen av fordommene mot hundeeiere som, i samråd med veterinær, har valgt å bruke atferdsmedisiner til hunden sin.

Jeg vil også understreke at medisinering er veterinærens fagområde.

Hundetrenere må henvise videre til veterinær, dersom hunden skal vurderes for medisinering.

Det beste er å ha et tverrfaglig team rundt seg, med både atferdskonsulent og veterinær (og gjerne noen som jobber med fysioterapi, for å utelukke at hunden har vondt i kroppen sin – noe som også kan være årsak til atferdsutfordringer).

Innholdet i denne bloggposten er kun mine tanker rundt temaet.

Atferdsmedisinering har som et mål å avhjelpe hundens stress og angst, slik at hunden får det bedre, og at atferdsutfordringene dermed blir mulige å trene på.

Selv tenker jeg at det kan være verdt å snakke med en veterinær som er god på atferdsmedisinering dersom:

Hunden har utfordringer som går utover hundens livskvalitet, og som ikke viser fremgang med trening, tilrettelegging og andre tiltak alene
Hunden er for stresset og/eller redd, selv med god tilrettelegging, til at vi når gjennom med trening og tiltak (er hunden altfor stresset/redd er situasjonen ofte helt låst, og vi når ikke gjennom til hunden)
Det ikke er mulig å gjøre situasjonen hunden reagerer på mindre intens, slik at vi kan nå gjennom på den måten (ved for eksempel trening med lengre avstand til andre hunder/mennesker på tur, eller lavere volum på lyder hunden reagerer på)

Mitt inntrykk er at det er ikke alle dyrleger som er like oppdatert på atferdsmedisin. Det er fair. Alle kan ikke være like god på alt. Det kan derfor være lurt å forhøre seg litt på forhånd, for å finne en dyrlege som kan atferdsmedisin godt.

Hva atferdsmedisinering kan gjøre for hunden din (jeg skriver «kan» for det er ingen garantier):

Færre og mildere negative og vanskelig emosjoner (relatert til stress og angst) som fører til overreaksjoner
Dette kan gjøre det mulig å nå inn til hunden med tiltak og trening, hvor det før har vært umulig
På sikt kan dette føre til bedre livskvalitet og færre begrensninger i hverdagen

Verdt å være klar over:

Atferdsmedisinering er ikke løsningen på alt
Det skal ikke være en sovepute, trening er fortsatt nødvendig
Det er ingen garanti for at man får ønsket effekt
Som andre medisiner, kan også disse medisinene gi bivirkninger (som tretthet, sløvhet, kvalme, dårlig appetitt osv)
Organer kan bli påvirket (som med andre medisiner) spesielt ved langtidsbruk.
Det er derfor veldig viktig med god og tett oppfølging av veterinær, og en ærlig og grundig vurdering på om medisiner faktisk er nødvendig, eller om trening, tilrettelegging og tiltak er nok.

Jeg bet meg merke i at Gry Eskeland, som underviste på kurset om atferdsmedisin, sa at hun av og til skulle ønske folk hadde kommet til henne for hjelp tidligere.

Det er samme følelsen vi atferdskonsulenter ofte sitter med. Jeg tror aldri jeg har tenkt «dette er altfor tidlig å be om hjelp».

Når du snakker med atferdskonsulent eller veterinær om de utfordringene du opplever med hunden din, ber du om en faglig vurdering. Det er ikke dermed sagt at man skal sette inn medisiner eller andre store tiltak, men at du ikke lenger er alene om utfordringene, og at du har noen som sammen med deg kan vurdere hvilke tiltak som skal – eller ikke skal – settes inn.

De aller fleste hundeeiere som går til det skrittet å sette hunden sin på atferdsmedisiner, har allerede prøvd mye. Det er oftest ikke noe som tas lett på.

Det finnes også flere kosttilskudd, som er mildere enn medisiner, som kan kan være verdt å prøve først, f.eks. Iharmoni, Anxitane eller Aptus Relax.

DAP-defusere, halsbånd eller spray, kan også avhjelpe stress og usikkerhet.

~~~~~~~~~~~~

**PROMOTERING for Dyreatferdssenteret og Gry Eskeland**

Er du hundetrener, kattetrener, dyrepleier, klinikkassistent eller jobber med omplassering av dyr?

Ønsker du å forstå mer om emosjoner og nevrovitenskap hos dyr?

Jobber du allerede med atferdsproblemer, men har ikke startet videreutdanning ved NMBU?

Da er Atferdsmedisin Trinn 1 en unik mulighet for deg!

Oppstart 8. oktober – meld deg på i dag!

Veterinær Gry Eskeland fra Dyreatferdssenteret tilbyr en spennende webinarserie som gir deg interaktive kurskvelder med mulighet til å stille spørsmål, diskutere erfaringer, og bygge nettverk.

Hva får du?